Opplevelser i Storlidalen

Storbekkhøa har fått navnet etter Storbekken og Storbekkdalen. Storbekkhøa er det høyeste av fjellene på høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen/Neådalen. Fjellet har bratte nord- og sørøstsider, ellers er det lett tilgjengelig. Storbekkhøa ligger fritt til med flott utsikt i alle retninger, både mot Innerdalsfjella, Gjevilvassdalen og de sentrale deler av Trollheimen.

1. Lett, tidvis litt bratt tur. Fra Storli ta østover opp snøscooterløypa til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrå nordover opp til Halsbekken. Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og inn i Storbekkdalen. Fortsett nordover opp Storbekkdalen til bandet mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa, ta rett vestover herfra opp Storbekkhøas østside til toppen.

Alternative ruter

2. Fra Storli følg først anleggsveien til Tovatna, ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna. Herfra ta nord-nordøstover opp på den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten, herfra ta østover opp til toppen av Storbekkhøa. Disse to rutene kan kombineres til rundturer begge veier. Med unntak av sørøstsiden av Storbekkhøa, går det svært sjeldent ras fra denne toppen, mulighetene for varierte nedrenn er derfor store. Sørvestsiden av Storbekkhøa gir 600 høydemeter sammenhengende nedrenn helt ned i Londalen.

3. Fra Storli kan en ta rett nordover opp i Storbekkdalen og enten følge denne helt inn til bandet mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller gå opp på ryggen mellom Storbekkdalen og Londalen og følge denne nordover, det siste partiet opp til toppen er relativt bratt.

Kringlehøa står opp som en smal, frittliggende rygg mellom Langvatnet i nord og Innerdalen i sør, den danner Innerdalsportens nordpillar. Toppryggen utgjør nærmest et platå, mens fjellsidene er relativt bratte på alle sider. Spesielt er sørveggen dramatisk med omtrent 900 m fall rett ned i Innerdalen. Utsikten mot Norges vakreste dal med omkringliggende fjell er fantastisk. Utsikten østover mot Tovatna, Storlidalen og Gjevilvassdalen er også flott.

Alternativ rute 1. Tildels bratt tur. Denne turen må ikke gåes i rasfarlige perioder, utpå vårparten bør en spesielt unngå nordsiden av Kringlehøa tidlig om morgenen når sola skinner her. Fra Meskardet gå nord om Kringlehøa mot Langvatnet. Gå sør for Langvatnet i et relativt flatt parti her på ca. 1040 moh, vent med å ta av vest-sørvestover opp nordsiden av Kringlehøa til det flate partiet avsluttes ned mot Langevatnet. Ta på skrå vest-sørvestover opp det slakeste partiet i den bratte nordsiden av Kringlehøa, evt. med skiene på sekken, og fortsett oppover til det laveste punktet på ryggen mellom det to toppene. Fortsett videre vestover slakt opp ryggen til den høyeste vestligste toppen. Utsikten herfra ned i Innerdalen er formidabel. En tur bortom den østligste toppen (1466 moh) hører med før en svinger seg ned tilbake samme veien.

Alternativ rute 2. Gå nord om Kringlehøa på Langevatnet og sving sørover på vestsiden av Kringlehøa og opp i skardet mot Reindalskammen. Langevatnet er regulert, så vær oppmerksom på at det til tider kan være store sprekker i isen langs land. Gå østover opp ryggen til Kringlehøas vest-topp. Det er tildels svært bratt også opp her, men vanligvis finner man fast grunn opp denne ryggen. Skiene tas helst på sekken opp her, hvis man skal ned samme veien, kan skiene settes igjen i skardet.

Sett fra Storlidalen har fjellet en sadelprofil. Siden fjellet øst for Trollheimshytta (mellom Snota og Neådalssnota) heter Salen (1430 moh), er det rett og rimelig at vårt fjell heter Storsalen. Storsalen er et mangfoldig og interessant fjellmassiv som utgjør Innerdalsportens sørlige pillar. Storsalens topp-platåer viser rester etter et svakt bølgende terreng (peneplan) fra før siste istid, mens istiden har gravd ut både Innerdalen, Sunndalen og Tverrådalen i tillegg til botner på alle sider slik at Storsalmassivet nå består av en kombinasjon av loddrette vegger, spisse rygger, imponerende botner, flate platåer og spisse topper. Spesielt er nordveggen imponerende med over 1100 m fall nesten loddrett ned i Innerdalen. På begge sider av den sørøstligste utløperen av Stortoppen er det loddrette vegger. Stortoppen er 1798 moh, nordtoppen er 1720 moh, og de to toppene i Litjsomrungnebba er 1704 og 1662 moh. Fra Stortoppen kan hele Trollheimen og Dovre/Skrymtheimen beskues. Langt mot sør kan man i klar sikt se både Galdhøpigg-massivet, Storgjuvtinden og Skardstind i Jotunheimen. Utsiktsmessig stiller imidlertid Storsalens nordtopp i en egen klasse. Etter fleres mening overgår utsikten herfra ned i Innerdalen til og med utsikten fra Kringlehøa.

Alle skiturer på Storsalen krever godt kjennskap til snøforholdene, de bør ikke gåes i rasfarlige perioder.

1. Forholdsvis lett tur, noen bratte og luftige partier. Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba. Hold øye med eventuelle fonner på toppen av Somrungnebba, hold god avstand til de bratteste partiene. Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba, sør om en liten haug (1210 moh), og inn i botnen mellom Somrungnebba, «Sukkertoppen» (høyeste toppen i Østre Somrungnebba) og «Pyramiden» (østgående pyramideformet rygg rett øst for og 100 m lavere enn stortoppen) på Storsalen. Ta opp i retning sør-sørøst mot «Sukkertoppen» og sving inn på bandet mellom denne og «Pyramiden»s sørøstrygg. Følg sørøstryggen oppover til det er på tide å ta skiene på sekken. Dersom man skal tilbake ned ryggen etter toppturen, kan skiene settes igjen her. Følg ryggen videre oppover til toppen av «Pyramiden», her er det tildels bratt og luftig. I følge klatreguiden for Innerdalen har ryggens bratteste parti vanskelighetsgrad 2+. Fra toppen av «Pyramiden» kan den dramatiske utsikten beundres før turen fortsetter bortover «mønet» mot foten av den siste stigningen mot stortoppen på Storsalen. Fra «Pyramiden» ser denne stigningen bratt og dramatisk ut, men turens bratteste partiet er allerede forsert opp ryggen mot «Pyramiden». Fortsett bratt oppover, gjerne med skiene på sekken, med et luftig stup til venstre, men det er relativt lett å gå opp her, og utsynet i alle retninger er storslått. Helt øverst ligger det av og til ei lita fonn, men den er vanligvis lett å forsere og brått er man oppe på selve stortoppen som utgjør et ganske stort platå. Etter beundring av utsikten anbefales et besøk på nordtoppen. For å komme dit svinger man seg ned nordover til det laveste punktet på «sadelen» og fortsetter videre oppover mot nordtoppen. Denne toppen er en øst-vest-gående rygg og utsynet utover Innerdalen kommer brått på, men det sitter garantert lenge fast i minnet. 

Alternative ruter

2. Fra bandet mellom «Sukkertoppen» og «Pyramiden» skrå sørvestover ned forbi Storsomrungvatnet og fortsett oppover det slakeste partiet i retning de sydligste deler av Storsalen opp til en relativt slak «rampe» som stiger tilbake nord-nordøstover mot «Pyramiden», følg denne helt opp. Fortsett herfra som tidligere beskrevet. Dette er det vanligste nedrennet østover fra Storsalen. Vær oppmerksom på de store fonnene som av og til henger ut over veggen sør for Stortoppen, spesielt i varmt solskinn kan det være fare for at disse faller ned. Følg «rampens» østligste partier under slike forhold. Midt på dagen i varmt vær og solskinn kan relativt langsomme, men tunge, overflateras utløses i de lange bratte snøflatene ned fra «Pyramide»-toppen. 

3. Fra Meskardet ta sørover over Kråkskardet, sving vestover inn Kråkbotnen sør om Somrungnebba og opp stigningen til bandet mellom Østre Somrungnebba-massivet og Kråkskarven (Namnlausfjellet, Blåfjellet), videre nordover mellom Østre Somrungnebba og «Sukkertoppen» og nord om «Sukkertoppen» til bandet mellom denne og «Pyramiden». Fortsett herfra som tidligere beskrevet.

4. Fra Meskardet ta vestover ned gjennom Innerdalsporten nesten ned til Falesætra i Innerdalen. Ta av sørover relativt bratt oppover til Tverrådalen og fortsett innover denne dalen til Tverråvatnet. Fra Tverråvatnet ta relativt bratt øst-nordøstover opp dalsøkket til det laveste punktet i «sadelen». Herfra kan en velge om en vil fortsette langs Storsalens østvegg sørover opp til Stortoppen eller nordover til Nordtoppen. Denne turen blir ganske lang og med endel høydemeter.

5. Disse rutene er for spesielt interesserte og avhengig av spesielt stabile snøforhold: Fra nord om Østre Somrungnebba gå vestover i retning det laveste punktet på Storsalens «sadel», sving så bratt sørover opp «Pyramiden»s nordflanke til toppen av «Pyramiden», eventuelt fortsett rett vestover etter den første bratte bakken, og videre opp snørenna litt sør for «sadelens» laveste punkt. Den siste ruta er relativt enkel å gå under gunstige snøfonn-forhold, ellers bør sikringsutstyr brukes. Det er enkelte år mulig å følge kanten på den store snøfonna rett nedenfor Storsalens vestvegg bratt oppover mot sør til denne ender i en vestgående snørenne og fortsette opp denne.

Innerst i Storlidalen ble middagsmåltidet (non) inntatt når sola sto over Nonshøa. Nonshøa ligger mellom Grugguskardet og Ottdalen og er et fjell med et flatt topp-parti og med bratte vest- og nordsider. Fra sørøst er fjellet lett tilgjengelig. Utsikten er vid og flott i alle retninger.

1. Fra Storli ta sørvestover opp skiløypa mot Gråhøa. Sving sørover opp Grugguskardet, øverst i skardet ta vestover opp til bandet mellom Nonshøa og Inner Grynningshøa. Fortsett herfra nordvestover opp på Nonshøas østrygg og følg denne opp til toppen. Et besøk på den vestligste toppen hører med.

Alternativ rute

2. Fra Storli ta først østover langs veien, videre sørøstover på myrene og over Ångardsvatnet til Bårdsgardssætra og fortsett sørøstover opp på ryggen nordvest for Sandåa. Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa sør om Lorthøa, ta herfra vestover bort til Grugguskardet. Fortsett herfra som rute 1 .

Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord. Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer. Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen. Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen, fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa. Kråkvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest. Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovre og Skrymtheimen.

1. Fra Storli ta først østover langs veien, videre sørøstover på myrene og over Ångardsvatnet til Bårdsgardssætra og fortsett sørøstover opp på ryggen nordvest for Sandåa. Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa til tregrensa. Kryss Sandåa og ta omtrent rett sørover opp til vann 1287 moh, fortsett sørøstover forbi vann 1443 til bandet mellom Kråkvasstind og Sandåfjellet. Sving sørvestover og ta opp på Kråkvasstinds østrygg som er bred og fin, fortsett vestover opp på den brede flate toppen.

Alternative ruter

2. En tur til Kråkvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskardet, evt. motsatt vei. Fra Kråkvasstind ta vest-nordvestover ned på ryggen mellom Kråkvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp på toppen. Fra Svartdalskollen ta slakt ned nordvestover ned på bandet mellom Svartdalskollen og topp 1419, fortsett vest om denne toppen i retning Lorthøa, og sving først nordover, senere nordvestover ned det slakeste partiet mot Grugguskardet. Fortsett nordover ned Grugguskardet, ved Gråhøa ta nordøstover tilbake til Storli.

3. Fra Svartdalskollen ta slakt nordvestover ned på bandet mellom Svartdalskollen og topp 1419, fortsett herfra nordvestover over den nordligste toppen på Inner Grynningshøa og sving nordover ned på bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa. Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskardet, fortsett videre som rute 3.

Okla betyr skulder og er det vestligste fjellet på ryggen mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen. Fra Storlidalen er Okla godt avrundet, men med bratt nordvegg. Den østligste toppen på Okla, Snydda, ender i en relativt smal rygg som definerer Oklas mer imponerende profil sett fra Gjevilvasshytta. Østsiden av Okla er erodert av gamle botnbreer, botnene etter disse er nå fylt av vannene Mjølkskåla og Korgtjønna. Utsikten er vid og fin i alle retninger, men utsynet nordover mot Gjevilvatnet, Gjevilvasskamman, Blåhøa og vestover mot Innerdalsfjella er kanskje spesielt flott.

1. Moderat tur i relativt lett terreng. Fra Storli ta østover opp snøscooterløypa til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen), ta herfra sørøstover opp på Bårdsgardskamben. Fortsett videre østover opp på den lange Okla-ryggen og følg denne del til toppen (Snydda).

Alternative ruter

2. Nedturen kan legges øst-sørøstover ned til dalen mellom Okla og Nonsfjellet, videre sørvestover tidvis bratt ned dalsøkket til Stenboeng og tilbake vestover Storlidalen.

3. Storhornet kan nåes på en lang dagstur ved å fortsette videre sørøstover høyfjellsplatået mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen, først over Nonsfjellet, videre ned over Sprengtverråtjønna, opp forbi Åmellomfjellet og videre opp til Storhornet. Retur samme vei, evt. om Stenboeng (2).