fakta

Gjennom millioner av år har isbreer forma fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen har sannsynligvis det området i landet hvor issmeltingen først blottla landskapet etter siste istid. Arkeologiske funn, som er opptil 9 000 år gamle, tyder på at mennesker har oppholdt seg i området siden steinalderen. Fangst har vært matvei i alle tider, og er det fortsatt, særlig fugl, rein og elg. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring og skisport.

Navnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening i 1880-åra.

Det er særlig jordbruk, turisme og vasskraft som blir drevet i Trollheimen. Ångardsvatnet og Tovatnet er regulerte, og føres i tunnel via Gjevilvatnet, og videre til Sunndalen og Driva Kraftverk.

På Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målingene viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra.

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. Gåturene blir ikke karakterisert som særskilt krevende, men klatreulykker forekommer og fjellet har i enkelte tilfelle krevd liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiløyper rundt i området. Det står ca. 1500 hytter omkring i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Innerdalen er et av de fineste områda i midtnorge for alpin klatring. Innerdalstårnet og Skarfjell har mange klatreruter. Alle rutene er over mange taulengder og høyt til fjells - de forutsetter erfaring og trening. Renndalskammen har både lange og kortere ruter, litt meir tilgjengelig. Ryggtraversene frå Tårnfjellet til Tåga, i Trollamassivet, og Skarfjell til Trolla er også populære men omfattende turer som krever erfaring. All klatring i Innerdalen er på egne sikringer. Mer informasjon er tilgjengelig i Klatrefører for Innerdalen (Norsk Tindeklub).

Fiske

I både Ångardsvatnet og Dalsvatnet fisker du ørret av god kvalitet. Muligheten for å ta store fisker er tilstede. I mindre vatn som Halsbekktjernene, Tovatna, Navnløsvatnet, Sprinkeltjern og Bunnvatnet, og i Gravbekktjern er det også fin ørret av høy kvalitet. Du fisker best med oter og stangfiske. Vi selger kart i resepsjonen.

Du kan leie båt med motor, garn og redningsvester, kano og årer.  Se her for priser og kontaktinformasjon. Fiskekort kan kjøpes på nett, og hos Lønset Grunneierlag og Storli Utmarkslag (fiskekort selges også i kasse ved parkeringsplass ved Storli)

flora

Storlidalen er en frodig dal. Dette skyldes i hovedsak at det er rikelig med nedbør pga nærhet til kysten, samt midt vinterklima. Ved Tovatna har en årsnedbør på 2000 mm. Foruten dyrket mark og kulturbeite, domineres dalen av myrområder. Bjørkeskogen dominerer, sammen med merkeplantene turt, kvann, rød jonsokblom og kvitsoleie. Også ulike bregnearter finnes. Rett over bjørkeskogen vokser vokser ulike vierarter og bregner, blant annet fjellburkne.  Skoggrensa går på ca 900 meter over havet. Treslag som er naturlig å finne i dalen er vanlig bjørk, furu, selje, osp, gråor, rogn og hegg. Gran finnes ikke naturlig, men fra ca 1910 ble det plantet litt norsk gran. 

Blant soleiene står hvitveis i særstilling, den kan nesten betraktes som Storlidalens "nasjonalblomst". Ellers finnes liljer, orkidèer, lyngarter og vannplanter. 

fugleliv

Ta en tur til Storlidalen med kikkert! På en to timers behagelig rusletur 21. mai fra Bortistu Gjestegard, opp til Lonaplassen og tilbake noterte Jo Esten Hafsmo 37 forskjellige fuglearter; blåstrupe, heipiplerke, linerle, småspove, grønnstilk, rødstilk, heilo, vipe, gjøk, vendehals, gråsisik, svarthvit fluesnapper, munk, ravn, kråke, skjære, rype, gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, krikkand, fiskemåke, tårnfalk, kjøttmeis, granmeis, løvsanger, bjørkefink, bokfink, bergirisk, stær, grønnsisik, strandsnipe, trane, gulerle, sivspurv og jernspurv.
Fugle-kikking er en super hobby – den kan utøves over alt, kombineres med annet friluftsliv og trenger ikke koste så mye; alt du trenger er en kikkert og en fuglebok, eventuelt som app på smart-telefonen din. Hafsmo anbefaler NatureGuides Ltd sin Birds of Northern Europe  – den er også på norsk, med plansjer, bilder, kart, beskrivelse og lyd for de aller fleste arter som forekommer i Norge.

landskapsvernområdet trollheimen

i 1987 ble et område i størrelse 1165 km2 opprettet. Området har større variasjon i naturtyper enn noen annet fredet naturområde her til lands. Variasjonen skapes først og fremst av de grønne dalene som skjærer seg inn mellom høge fjell. Dalene er frodige og grønne, og flere steder er det seterdrift. Hensikten med landskapsvernområde er å ivareta et særegent og vakkert fjellområde, med skog, seterdaler og et rikt dyre- og planteliv. Målinger gjennom 20 år med forskning viser at området er ett av de reneste i Europa.