fakta

Gjennom millioner av år har isbreer formet fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen har sannsynligvis det området i landet hvor issmeltingen først blottla landskapet etter siste istid. Arkeologiske funn, som er opptil 9 000 år gamle, tyder på at mennesker har oppholdt seg i området siden steinalderen. Fangst har vært matvei i alle tider, og er det fortsatt, særlig fugl, rein og elg. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring og skisport.

Navnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening i 1880-åra.

Det er særlig jordbruk, turisme og vasskraft som blir drevet i Trollheimen. Ångardsvatnet og Tovatnet er regulerte, og føres i tunnel via Gjevilvatnet, og videre til Sunndalen og Driva Kraftverk.

Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målingene viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening ligger i Trollheimen. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra.

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. Gåturene blir ikke karakterisert som særskilt krevende, men klatreulykker forekommer og fjellet har i enkelte tilfelle krevd liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiløyper rundt i området. Det står ca. 1500 hytter omkring i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Innerdalen er et av de fineste områda i midtnorge for alpin klatring. Innerdalstårnet og Skarfjell har mange klatreruter. Alle rutene er over mange taulengder og høyt til fjells - de forutsetter erfaring og trening. Renndalskammen har både lange og kortere ruter, og er litt mer tilgjengelig. Ryggtraversene fra Tårnfjellet til Tåga, i Trolla-massivet, og Skarfjell til Trolla er også populære men omfattende turer som krever erfaring. All klatring i Innerdalen er på egne sikringer. Mer informasjon er tilgjengelig i Klatrefører for Innerdalen (Norsk Tindeklub).

Fiske

I både Ångardsvatnet og Dalsvatnet fisker du ørret av god kvalitet. Muligheten for å ta store fisker er tilstede. I mindre vatn som Halsbekktjernene, TovatnaNavnløsvatnet, Sprinkeltjern og Bunnvatnet, og Gravbekktjern er det også fin ørret av høy kvalitet. Du fisker best med oter og stangfiske. Vi selger kart i resepsjonen.

Du kan leie båt med motor, garn og redningsvester, kano og årer.  Se her for priser og kontaktinformasjon. Fiskekort kan kjøpes på nett, og hos Lønset Grunneierlag og Storli Utmarkslag (fiskekort selges også i kasse ved parkeringsplass ved Storli)

flora

Storlidalen er en frodig dal. Dette skyldes i hovedsak at det er rikelig med nedbør pga nærhet til kysten, samt relativt mildt vinterklima. Tovatna har en årsnedbør på ca. 2000 mm. Foruten dyrket mark og kulturbeite, domineres dalen av myrområder. Bjørkeskogen dominerer, sammen med merkeplantene turt, kvann, rød jonsokblom og kvitsoleie. Ellers finnes flere arter av bregner, liljer, orkidéer, lyngarter og vannplanter. Blant soleiene står hvitveis i særstilling, og den kan nesten betraktes som Storlidalens "nasjonalblomst".

Treslag som er naturlig å finne i dalen er vanlig bjørk, furu, selje, osp, gråor, rogn og hegg. Gran finnes ikke naturlig, men fra ca 1910 ble det plantet litt norsk gran. 

Skoggrensa går på ca 900 meter over havet; rett over bjørkeskogen vokser dvergbjørk, musøre (verdens minste tre/forvedede plante), ulike vierarter  og bregner, blant annet fjellburkne. Typiske blomstrende planter man kan finne er reinrose, issoleie og rødsildre.

fugleliv

Ta en tur til Storlidalen med kikkert! På en to timers behagelig rusletur i mai 2017 fra Bortistu Gjestegard, opp til Lonaplassen og tilbake ble det registrert 37 forskjellige fuglearter; blåstrupe, heipiplerke, linerle, småspove, grønnstilk, rødstilk, heilo, vipe, gjøk, vendehals, gråsisik, svarthvit fluesnapper, munk, ravn, kråke, skjære, rype, gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, krikkand, fiskemåke, tårnfalk, kjøttmeis, granmeis, løvsanger, bjørkefink, bokfink, bergirisk, stær, grønnsisik, strandsnipe, trane, gulerle, sivspurv og jernspurv.

Fugle-kikking er en super hobby – den kan utøves over alt, kombineres med annet friluftsliv og trenger ikke koste så mye; alt du trenger er en kikkert og en fuglebok, eventuelt som app på smart-telefonen din; NatureGuides Ltd sin Birds of Northern Europe er anbefalt  – den er også på norsk, med plansjer, bilder, kart, beskrivelse og lyd for de aller fleste arter som forekommer i Norge.

landskapsvernområdet trollheimen

i 1987 ble Trollheimen landskapsvernområde opprettet, med et areal på 1165 km2. Området har større variasjon i naturtyper enn noen annet fredet naturområde her til lands. Variasjonen skapes først og fremst av de grønne dalene som skjærer seg inn mellom høge fjell. Dalene er frodige og grønne, og flere steder er det seterdrift. Hensikten med landskapsvernområde er å ivareta et særegent og vakkert fjellområde, med skog, seterdaler og et rikt dyre- og planteliv. Målinger gjennom 20 år med forskning viser at området er ett av de reneste i Europa.