Fjell.jpg

Fakta

Gjennom millioner av år har isbreer formet fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen var trolig det området i landet hvor issmeltingen først avdekket landskapet etter siste istid. Arkeologiske funn, som er opptil 9 000 år gamle, tyder på at mennesker har bodd i området siden steinalderen. Fangst og jakt har vært matvei gjennom alle tider, og er fortsatt viktig for lokalbefolkningen, spesielt rype og annen skogsfugl, rein og elg. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring og skisport.

Navnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening i 1880-åra.

Primært er det landbruk, turisme og vannkraft som er hovednæringene i Trollheimen. Ångardsvatnet og Tovatnet er regulerte, og føres i tunnel via Gjevilvatnet, videre til Sunndalen og Driva Kraftverk.

Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målinger viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening ligger i Trollheimen. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra. 

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh, mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh, slik at høydeforskjellen er stor på turene. Stiene i området er ikke kategorisert som spesielt vanskelige, men klatreulykker har skjedd, og fjellene har ved noen anledninger også tatt liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiturer rundt i området. Det står ca. 1500 hytter rundt i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på  Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Innerdalen er et av de fineste områdene i Midt-Norge for alpin klatring. Innerdalstårnet og Skarfjell har mange klatreruter. Alle rutene er over mange taulengder og høyt til fjells - og krever både erfaring og trening. Renndalskammen har både lange og kortere ruter, og er litt mer tilgjengelig. Ryggtraversene fra Tårnfjellet til Tåga, i Trolla-massivet, og Skarfjell til Trolla er også populære men omfattende turer som krever erfaring. All klatring i Innerdalen er på egen sikring og risiko. Mer informasjon er tilgjengelig i Klatrefører for Innerdalen (Norsk Tindeklub).

Fiske

I både Ångardsvatnet og Dalsvatnet fisker du ørret av god kvalitet. I mindre vann som Halsbekktjernene, TovatnaNamnløsvatnet, Sprinkeltjern og Bunnvatnet, og Gravbekktjern, finner du også ørret av god kvalitet. Du fisker best med oter eller med stang. Vi selger kart i resepsjonen, og du kan også leie fiskeutstyr hos oss.

Du kan leie båt med motor, garn og redningsvester, kano og årer. Se her for priser og kontaktinformasjon. Fiskekort kan kjøpes online på Inatur.no, hos Lønset Grunneierlag og hos Storli Utmarkslag. Fiskekort for sistnevnte selges også i ei kasse ved parkeringsplassen ved Storli.

Flora

Storlidalen er en frodig dal. Tovatna har en årsnedbør på ca. 2000 mm. Foruten dyrket mark og kulturbeite domineres dalen av myrområder. Bjørkeskogen dominerer, sammen med markplantene turt, kvann, rød jonsokblom og kvitsoleie. Ellers finnes flere arter av bregner, liljer, orkidéer, lyngarter og vannplanter. Blant soleiene står hvitveis i særstilling, og det kan nesten betraktes som Storlidalens nasjonalblomst.

Treslag som er naturlig å finne i dalen er vanlig bjørk, pine, selje, osp, gråor, rogn og hegg. Gran finnes ikke naturlig, men fra ca 1910 ble det plantet litt norsk gran. 

Skoggrensa går på ca 900 meter over havet; rett over bjørkeskogen vokser dvergbjørk, musøre (verdens minste tre/forvedede plante), ulike vierarter og bregner, blant annet fjellburkne. Typiske blomstrende planter man kan finne er reinrose, issole og rødsildre.

 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.
 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

Fugleliv

Ta en tur til Storlidalen med kikkert! På en to timers behagelig rusletur i mai 2017 fra Bortistu Gjestegard, opp til Lonaplassen og tilbake ble det registrert 37 forskjellige fuglearter; blåstrupe, heipiplerke, linerle, småspove, grønnstilk, rødstilk, heilo, vipe, gjøk, vendehals, gråsisik, svarthvit fluesnapper, munk, ravn, kråke, skjære, rype, gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, krikkand, fiskemåke, tårnfalk, kjøttmeis, granmeis, løvsanger, bjørkefink, bokfink, bergirisk, stær, grønnsisik, strandsnipe, trane, gulerle, sivspurv og jernspurv.

Fuglekikking er en super hobby – den kan utøves over alt, kombineres med annet friluftsliv og det trenger ikke koste så mye; alt du trenger er en kikkert og en fuglebok, eventuelt som app på smart-telefonen din; NatureGuides Ltd sin Birds of Northern Europe er anbefalt  – den er også på norsk, med plansjer, bilder, kart, beskrivelse og lyd for de aller fleste arter som forekommer i Norge.

Landskapsvernområdet Trollheimen

i 1987 ble Trollheimen landskapsvernområde opprettet, med et areal på 1165 km2. Området har større variasjon i naturtyper enn noen annet fredet naturområde her til lands. Variasjonen skapes først og fremst av de grønne dalene som skjærer seg inn mellom høge fjell. Dalene er frodige og grønne, og flere steder er det seterdrift. Hensikten med landskapsvernområde er å ivareta et særegent og vakkert fjellområde, med skog, seterdaler og et rikt dyre- og planteliv. Målinger gjennom 20 år med forskning viser at området er ett av de reneste i Europa.