Cart 0
 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

OPPLEVELSER I TROLLHEIMEN

 

Båltur med truger

Trugetur m/ kaffekok og hjemmelaget chaga-te. Chaga er verdens kraftigste antioksidant og finnes i våre skoger! Lokalprodusert bakst serveres til laget av norges beste baker i 2016. Vi tar også en Opppdalsquiz.

Priser : guide kr 5000. 5-20 pers.

Lokalproduserte kanelsnurrer og kr. 85 pr. person

Truger og staver kan leies for 175,- pr. person

Tidsbruk: 2 - 3 timer

Aktivitetsløype (min. 8 pers)

Aktivitetsløypen er en rundløype med poster hvor målet er å gjennomføre på kortest mulig tid

Det er flere tema, blant annet bålkonkurranse, kapasitet og utholdenhet, spyttekonkurranse på Oppdalsvis, sagestafett med flere. 

Aktiviteten avsluttes med kaffe og noko attåt som er kokt opp ved bålkonkurransen, og masse heder og ære til vinnerne!

Priser : 8- 20 pers: Kr. 550 pr. pers.  21-40 pers: Kr. 400 pr. pers.

Tidsbruk: 2-3 timer, alt etter hvor mange poster man ønsker.

 

Team Challenge - samarbeid, tillit, innsats                      (min. 10 pers)

Engasjerende lagkonkurranse. Dere konkurrerer i 5 eller 7 grener som blindduplo, borrelåsball og vannglasset.

Pris 30-60 pers: kr 295 - 5 grener/kr 365 - 7 grener

Pris 10-29 pers: kr 365 - 5 grener/kr 425  - 7 grener

Tidsbruk: 75-120 min, avhenger av antall grener.

 

Isfiske med natursti

Vi prøver å lure storfisken i Ångårdsvatnet! Om dere tar med klær til forholdene ordner vi resten. Vi ordner forhåndsborede hull, og leier ut pilkestikker og maggot til en gunstig pris. På bålet blir det kaffekok og noe attåt.

I tillegg blir det satt opp en natursti der det er om å gjøre å få flest riktige svar!

Priser : Leie av stikke, maggot og stol; 450 pr pers. I tillegg må alle kjøpe fiskekort på mobil, kr. 100,-pr. pers.

Tidsbruk: 1,5-4 timer, 10-30 pers

Visit Oppdal

Det er mye å oppleve i hele Oppdal kommune. Besøk Oppdals nye nettside.

Kulturhistorisk vandring på tunet i bortistu

Bortistu og Storlidalen har ei spennende og interessant fortid, og vertskapet kan ta grupper med på ei vandring rundt i vår gardshistoriske utstillinger på garden. Vi fokuserer på håndtverk, sjølberging, skolegang, personligheter og samhold.  Vi besøker Innloftet fra 1648, Blåstoggo med leketøyssamling fra 17-1800-tallet og klær fra tidlig på 1900-tallet, røykbassto der vi i dag røker bassturøkt lammelår, smia med ildsted av kleberstein og blåsebelg i saueskinn, og snekkerloftet med blant annet båndsag og hjemmelagde høvler.

Du kan selvsagt rusle fritt rundt i utstillingen på egen hånd.

Pris med vertskap, kr 1000 pr. gruppe.

Sykle til tovatna (sommer)

Vi leier ut sykler for kr 150 pr dag. Vi kan anbefale å sykle langs en bilfri grusvei, 12 km innover langs Tovatna. En fin sykkeltur, hvor fjellene omkranser deg på alle kanter.

Vassenden (sommer og vinter)

Ønskes en lett tur, kan du gå over til Vassenden og se Storlidalen og Gjevilvassdalen samtidig! Se på gamle steder i Vassenden, og ta en bad i Gjevilvatnet. En stor hvit sandstrand du garantert vil ha helt for deg selv omkranset av fjell på 1400-1600 moh På den ene siden av vannet ser du Okla, og på den andre siden de tre Gjevilvasskambene, indre, midtre og hemre. Om vinteren kjøres skispor opp fra Storli over til Vassenden, ned til Bårdsgarden og innover Halsbekkdalen. Se skisporet.no for oppdatering av tråkkede skispor. 

Fiske på Ångardsvatnet (sommer og vinter)

Å være utpå Ångardsvatnet, midt i Storlidalen, er en opplevelse. Du kan leie båt med motor, garn og redningsvester, kano og årer. Se her for priser og kontaktinformasjon. 

Fiskekort kjøpes online på Inatur.no og hos Lønset Grunneierlag

Fjellfiske (sommer)

Ved parkeringplassen i Storlia vil du finne oppslagstavle med kart, og selvbetjening skasse for fiskekor t. Du kan også betale med VIPPS TLF. 91595096. Angi dato, uketall eller år og sesong! 
Priser: Hele Storli Utmarkslag 100 (dag)  600 (uke) 1000 (sesong)

Sørlige trekanten (sommer)

Bortistu er for mange utgangspunkt for velkjente Trekanten. Gå til Innerdalen, videre til Kårvatn eller Trollheimshytta og tilbake til Bortistu. Om sommeren finner du Trondhjems Turistforenings merkede turstier i hele Trollheimen.

Skispor

Om vinteren kjøres det opp skispor av høy kvalitet langs hele Storlidalen, fra Storli og til Gjevilvatnet, og til Tovatna og videre rundt Høa, om Londalen. For oppdaterte skiløyper, se skisporet.no

Toppturer (sommer og vinter)

Storlidalen har et stabilt klima som gir lange vintre, sikre snøforhold og gir gode forhold for toppturer. Ofte er det skiføre fra oktober til mai. Derfor kan du trygt planlegge en tur lang tid i forveien.

Storlidalen er den perfekte skidalen. Annenhvert fjell er konvekst og konkavt. Det betyr stor variasjon i terreng og formasjoner. Her finner du alt fra store vidder til bratte renner på et lite område. Perfekt skiterreng for alle ferdighetsnivå.

Du kommer raskt til fjells. Det er bilvei helt inn til Storli, og du kan gå med ski allerede fra veien. Det er mange parkeringsplasser merket P, vi anbefaler å benytte disse framfor å parkere langs veien pga brøyting.

Vi kan anbefale å skaffe deg tilpassede håndlagde ski av karbon, tilpasset dine ønsker og behov, fra vår lokale skifabrikk EVI ski på Lønset.

Vi har kart til salgs i resepsjonen for å ta med på turen. Les mer om turforslag på turapp.no.

Er du uvant i fjellet, eller ønsker du en lokal kjent mann på turen? Vi tilbyr fjellfører som er veldig godt kjent i området, er fjellvant, og forteller gjerne om Storlidalens lange historie undervegs.

 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

 

Storbekkhø 1504 moh

   Storbekkhø     

Storbekkhø

 

 

Storbekkhøa har fått navnet etter Storbekken og Storbekkdalen. Storbekkhøa er det høyeste av fjellene på høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen/Neådalen. Fjellet har bratte nord- og sørøstsider, ellers er det lett tilgjengelig. Storbekkhøa ligger fritt til med flott utsikt i alle retninger, både mot Innerdalsfjella, Gjevilvassdalen og de sentrale deler av Trollheimen.

 

1. Lett, tidvis litt bratt tur. Fra Storli ta østover opp snøscooterløypa til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrå nordover opp til Halsbekken. Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og inn i Storbekkdalen. Fortsett nordover opp Storbekkdalen til bandet mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa, ta rett vestover herfra opp Storbekkhøas østside til toppen.

 

Alternative ruter

2. Fra Storli følg først anleggsveien til Tovatna, ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna. Herfra ta nord-nordøstover opp på den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten, herfra ta østover opp til toppen av Storbekkhøa. Disse to rutene kan kombineres til rundturer begge veier. Med unntak av sørøstsiden av Storbekkhøa, går det svært sjeldent ras fra denne toppen, mulighetene for varierte nedrenn er derfor store. Sørvestsiden av Storbekkhøa gir 600 høydemeter sammenhengende nedrenn helt ned i Londalen.

 

3. Fra Storli kan en ta rett nordover opp i Storbekkdalen og enten følge denne helt inn til bandet mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller gå opp på ryggen mellom Storbekkdalen og Londalen og følge denne nordover, det siste partiet opp til toppen er relativt bratt.

 

 

Kringlehøa 1466 moh

   Kringelhøa     

Kringelhøa

 

Kringlehøa står opp som en smal, frittliggende rygg mellom Langvatnet i nord og Innerdalen i sør, den danner Innerdalsportens nordpillar. Toppryggen utgjør nærmest et platå, mens fjellsidene er relativt bratte på alle sider. Spesielt er sørveggen dramatisk med omtrent 900 m fall rett ned i Innerdalen. Utsikten mot Norges vakreste dal med omkringliggende fjell er fantastisk. Utsikten østover mot Tovatna, Storlidalen og Gjevilvassdalen er også flott.

Alternativ rute 1. Tildels bratt tur. Denne turen må ikke gåes i rasfarlige perioder, utpå vårparten bør en spesielt unngå nordsiden av Kringlehøa tidlig om morgenen når sola skinner her. Fra Meskardet gå nord om Kringlehøa mot Langvatnet. Gå sør for Langvatnet i et relativt flatt parti her på ca. 1040 moh, vent med å ta av vest-sørvestover opp nordsiden av Kringlehøa til det flate partiet avsluttes ned mot Langevatnet. Ta på skrå vest-sørvestover opp det slakeste partiet i den bratte nordsiden av Kringlehøa, evt. med skiene på sekken, og fortsett oppover til det laveste punktet på ryggen mellom det to toppene. Fortsett videre vestover slakt opp ryggen til den høyeste vestligste toppen. Utsikten herfra ned i Innerdalen er formidabel. En tur bortom den østligste toppen (1466 moh) hører med før en svinger seg ned tilbake samme veien.

Alternativ rute 2. Gå nord om Kringlehøa på Langevatnet og sving sørover på vestsiden av Kringlehøa og opp i skardet mot Reindalskammen. Langevatnet er regulert, så vær oppmerksom på at det til tider kan være store sprekker i isen langs land. Gå østover opp ryggen til Kringlehøas vest-topp. Det er tildels svært bratt også opp her, men vanligvis finner man fast grunn opp denne ryggen. Skiene tas helst på sekken opp her, hvis man skal ned samme veien, kan skiene settes igjen i skardet.

 

 

Storsalen 1593 m.o.h.

   Storsalen     

Storsalen

 

Sett fra Storlidalen har fjellet en sadelprofil. Siden fjellet øst for Trollheimshytta (mellom Snota og Neådalssnota) heter Salen (1430 moh), er det rett og rimelig at vårt fjell heter Storsalen. Storsalen er et mangfoldig og interessant fjellmassiv som utgjør Innerdalsportens sørlige pillar. Storsalens topp-platåer viser rester etter et svakt bølgende terreng (peneplan) fra før siste istid, mens istiden har gravd ut både Innerdalen, Sunndalen og Tverrådalen i tillegg til botner på alle sider slik at Storsalmassivet nå består av en kombinasjon av loddrette vegger, spisse rygger, imponerende botner, flate platåer og spisse topper. Spesielt er nordveggen imponerende med over 1100 m fall nesten loddrett ned i Innerdalen. På begge sider av den sørøstligste utløperen av Stortoppen er det loddrette vegger. Stortoppen er 1798 moh, nordtoppen er 1720 moh, og de to toppene i Litjsomrungnebba er 1704 og 1662 moh. Fra Stortoppen kan hele Trollheimen og Dovre/Skrymtheimen beskues. Langt mot sør kan man i klar sikt se både Galdhøpigg-massivet, Storgjuvtinden og Skardstind i Jotunheimen. Utsiktsmessig stiller imidlertid Storsalens nordtopp i en egen klasse. Etter fleres mening overgår utsikten herfra ned i Innerdalen til og med utsikten fra Kringlehøa.

 

Alle skiturer på Storsalen krever godt kjennskap til snøforholdene, de bør ikke gåes i rasfarlige perioder.

 

1. Forholdsvis lett tur, noen bratte og luftige partier. Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba. Hold øye med eventuelle fonner på toppen av Somrungnebba, hold god avstand til de bratteste partiene. Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba, sør om en liten haug (1210 moh), og inn i botnen mellom Somrungnebba, "Sukkertoppen" (høyeste toppen i Østre Somrungnebba) og "Pyramiden" (østgående pyramideformet rygg rett øst for og 100 m lavere enn stortoppen) på Storsalen.  Ta opp i retning sør-sørøst mot "Sukkertoppen" og sving inn på bandet mellom denne og "Pyramiden"s sørøstrygg. Følg sørøstryggen oppover til det er på tide å ta skiene på sekken. Dersom man skal tilbake ned ryggen etter toppturen, kan skiene settes igjen her. Følg ryggen videre oppover til toppen av "Pyramiden", her er det tildels bratt og luftig. I følge klatreguiden for Innerdalen har ryggens bratteste parti vanskelighetsgrad 2+. Fra toppen av "Pyramiden" kan den dramatiske utsikten beundres før turen fortsetter bortover "mønet" mot foten av den siste stigningen mot stortoppen på Storsalen. Fra "Pyramiden" ser denne stigningen bratt og dramatisk ut, men turens bratteste partiet er allerede forsert opp ryggen mot "Pyramiden". Fortsett bratt oppover, gjerne med skiene på sekken, med et luftig stup til venstre, men det er relativt lett å gå opp her, og utsynet i alle retninger er storslått. Helt øverst ligger det av og til ei lita fonn, men den er vanligvis lett å forsere og brått er man oppe på selve stortoppen som utgjør et ganske stort platå.  Etter beundring av utsikten anbefales et besøk på nordtoppen. For å komme dit svinger man seg ned nordover til det laveste punktet på "sadelen" og fortsetter videre oppover mot nordtoppen. Denne toppen er en øst-vest-gående rygg og utsynet utover Innerdalen kommer brått på, men det sitter garantert lenge fast i minnet.

 

Alternative ruter

2. Fra bandet mellom "Sukkertoppen" og "Pyramiden" skrå sørvestover ned forbi Storsomrungvatnet og fortsett oppover det slakeste partiet  i retning de sydligste deler av Storsalen opp til en relativt slak "rampe" som stiger tilbake nord-nordøstover mot "Pyramiden", følg denne helt opp. Fortsett herfra som tidligere beskrevet. Dette er det vanligste nedrennet østover fra Storsalen. Vær oppmerksom på de store fonnene som av og til henger ut over veggen sør for Stortoppen, spesielt i varmt solskinn kan det være fare for at disse faller ned. Følg "rampens" østligste partier under slike forhold. Midt på dagen i varmt vær og solskinn kan relativt langsomme, men tunge, overflateras utløses i de lange bratte snøflatene ned fra "Pyramide"-toppen.

 

3. Fra Meskardet ta sørover over Kråkskardet, sving vestover inn Kråkbotnen sør om Somrungnebba og opp stigningen til bandet mellom Østre Somrungnebba-massivet og Kråkskarven (Namnlausfjellet, Blåfjellet), videre nordover mellom Østre Somrungnebba og "Sukkertoppen" og nord om "Sukkertoppen" til bandet mellom denne og "Pyramiden". Fortsett herfra som tidligere beskrevet.

 

4. Fra Meskardet ta vestover ned gjennom Innerdalsporten nesten ned til Falesætra i Innerdalen. Ta av sørover relativt bratt oppover til Tverrådalen og fortsett innover denne dalen til Tverråvatnet. Fra Tverråvatnet ta relativt bratt øst-nordøstover opp dalsøkket til det laveste punktet i "sadelen". Herfra kan en velge om en vil fortsette langs Storsalens østvegg sørover opp til Stortoppen eller nordover til Nordtoppen. Denne turen blir ganske lang og med endel høydemeter.

 

5. Disse rutene er for spesielt interesserte og avhengig av spesielt stabile snøforhold: Fra nord om Østre Somrungnebba gå vestover i retning det laveste punktet på Storsalens "sadel", sving så bratt sørover opp "Pyramiden"s nordflanke til toppen av "Pyramiden", eventuelt fortsett rett vestover etter den første bratte bakken, og videre opp snørenna litt sør for "sadelens" laveste punkt. Den siste ruta er relativt enkel å gå under gunstige snøfonn-forhold, ellers bør sikringsutstyr brukes. Det er enkelte år mulig å følge kanten på den store snøfonna rett nedenfor Storsalens vestvegg bratt oppover mot sør til denne ender i en vestgående snørenne og fortsette opp denne.

 

Nonshøa 1532 m.o.h.

 Nonshøa   

Nonshøa

 

 

Innerst i Storlidalen ble middagsmåltidet (non) inntatt når sola sto over Nonshøa. Nonshøa ligger mellom Grugguskardet og Ottdalen og er et fjell med et flatt topp-parti og med bratte vest- og nordsider. Fra sørøst er fjellet lett tilgjengelig. Utsikten er vid og flott i alle retninger.

1. Fra Storli ta sørvestover opp skiløypa mot Gråhøa. Sving sørover opp Grugguskardet, øverst i skardet ta vestover opp til bandet mellom Nonshøa og Inner Grynningshøa. Fortsett herfra nordvestover opp på Nonshøas østrygg og følg denne opp til toppen. Et besøk på den vestligste toppen hører med.

Alternativ rute

2. From Storli take first east along the road, further southeast on the moors and over Ångardsvatnet to Bårdsgardssætra and continue southeastwards on the back northwest of Sandåa. Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa sør om Lorthøa, ta herfra vestover bort til Grugguskardet. Fortsett herfra som rute 1 .

 

Kråkvasstind 1699  m.o.h.

   Kråkvasstind/Sandåa     

Kråkvasstind/Sandåa

 

Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord. Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer. Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen. Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen, fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa. Kråkvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest. Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovre og Skrymtheimen.

1. Fra Storli ta først østover langs veien, videre sørøstover på myrene og over Ångardsvatnet til Bårdsgardssætra og fortsett sørøstover opp på ryggen nordvest for Sandåa. Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa til tregrensa. Kryss Sandåa og ta omtrent rett sørover opp til vann 1287 moh, fortsett sørøstover forbi vann 1443 til bandet mellom Kråkvasstind og Sandåfjellet. Sving sørvestover og ta opp på Kråkvasstinds østrygg som er bred og fin, fortsett vestover opp på den brede flate toppen.

Alternative ruter

2. En tur til Kråkvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskardet, evt. motsatt vei. Fra Kråkvasstind ta vest-nordvestover ned på ryggen mellom Kråkvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp på toppen. Fra Svartdalskollen ta slakt ned nordvestover ned på bandet mellom Svartdalskollen og topp 1419, fortsett vest om denne toppen i retning Lorthøa, og sving først nordover, senere nordvestover ned det slakeste partiet mot Grugguskardet. Fortsett nordover ned Grugguskardet, ved Gråhøa ta nordøstover tilbake til Storli.

 

3. Fra Svartdalskollen ta slakt nordvestover ned på bandet mellom Svartdalskollen og topp 1419, fortsett herfra nordvestover over den nordligste toppen på Inner Grynningshøa og sving nordover ned på bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa. Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskardet, fortsett videre som rute 3.

 

Okla 1564 m.o.h.

 Okla

Okla

Okla betyr skulder og er det vestligste fjellet på ryggen mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen. Fra Storlidalen er Okla godt avrundet, men med bratt nordvegg. Den østligste toppen på Okla, Snydda, ender i en relativt smal rygg som definerer Oklas mer imponerende profil sett fra Gjevilvasshytta. Østsiden av Okla er erodert av gamle botnbreer, botnene etter disse er nå fylt av vannene Mjølkskåla og Korgtjønna. Utsikten er vid og fin i alle retninger, men utsynet nordover mot Gjevilvatnet, Gjevilvasskamman, Blåhøa og vestover mot Innerdalsfjella er kanskje spesielt flott.

1. Moderat tur i relativt lett terreng. Fra Storli ta østover opp snøscooterløypa til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen), ta herfra sørøstover opp på Bårdsgardskamben. Fortsett videre østover opp på den lange Okla-ryggen og følg denne del til toppen (Snydda).

Alternative ruter

2. Nedturen kan legges øst-sørøstover ned til dalen mellom Okla og Nonsfjellet, videre sørvestover tidvis bratt ned dalsøkket til Stenboeng og tilbake vestover Storlidalen.

3. Storhornet kan nåes på en lang dagstur ved å fortsette videre sørøstover høyfjellsplatået mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen, først over Nonsfjellet, videre ned over Sprengtverråtjønna, opp forbi Åmellomfjellet og videre opp til Storhornet. Retur samme vei, evt. om Stenboeng (2).

 

 

 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

GODE OPPLEVELSER BERIKER BESØKET!

 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

Spillet - Planlegging, lagarbeid, hurtighet

Her gjelder det å få lagets spillebrikke i mål først. For å flytte spillebrikken ett steg framover, må lagene løse forskjellige oppgaver. Aktiviteten kan avholdes ute eller inne, også i dress og kjole. 

Pris kr 230-295 pr. person.

Tidsbruk: 60 min.

Foto: Terje Storli

 

 

 

Det finnes mange slags lykke..

Etter en lang dag i fjellet eller på møterommet, det er dagen før den store dagen, eller du bare vil unne deg noe godt; massasje er deilig og avslappende. Vi kaller det ikke spa, da det forbindes med vann. Unn deg en times tid, bare til deg selv, gi deg selv litt påfyll av lykke og velvære. Vi har kanskje Norges beste utsikt fra behandlingsrommet. Utenfor kan du skue utover Trollheimens vakre fjellformasjoner. 

Våre behandlinger er varierte, og inkluderer også hot-stone massasje. Myke, oppvarmede steiner benyttes både til å massere med, og til å legge på spesielle punkter på kroppen. Vi tar også i mot grupper på inntil 5 personer til felles fotbehandling med massasje og peeling. Vi serverer vann og frukt til alle behandlinger.  

Svensk klassisk massasje (60 min) - kr 850    

Svensk klassisk massasje (90 min)  - kr 1050

Klassisk massasje for å løse opp muskelspenninger. Veldig effektiv behandling som reduserer stress og bedrer blodsirkulasjonen. Intensiteten tilpasses dine behov.

Massasje for problemområder (45 min) - kr 650

Anbefales om du har plager som for eksempel hodepine, vond rygg, eller stiv nakke.

Hot-stone massasje (60 min) - kr 850

De varme steinene holder kroppen avslappet. Perfekt måte å redusere stress. Letter stivhet i muskler, øker fleksibiliteten i leddene og øker stoffskiftet. Fantastisk behandling etter lang dag ute.

Avslappende pakke (45 min) - kr 650

Dyp avslappende behandling, kombinert med beroligende massasje for rygg, nakke, ansikt og hode. Perfekt for deg som har stillesittende jobb eller ønsker å komme i balanse.

Fjelltur-pakke (60 min) - kr 850

Helende massasje for musklene etter lang tur i fjellet. Trøtte muskler får mer blod med nytt oksygen, og avfallsstoffene blir fraktet bort. Pakken inkluderer varmt fotbad, samt massasje av føtter, legger og lår.

492676582
Fjell.jpg

Fakta

Gjennom millioner av år har isbreer formet fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen has probably the area in the country where ice melting first blotted the landscape after the last ice age. Arkeologiske funn, som er opptil 9 000 år gamle, tyder på at mennesker har bodd i området siden steinalderen. Fangst has been matvei i all times, and is it still, special bird, reindeer and moose. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring og skisport.

Navnet Trollheimen  ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening  i 1880-åra.

There is special agriculture, tourism and vasskraft that drives in Trollheimen. Ångardsvatnet og Tovatnet er regulerte, og føres i tunnel via Gjevilvatnet, og videre til Sunndalen og Driva Kraftverk.

Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målinger viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening  ligger i Trollheimen. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta , Gjevilvasshytta og Jøldalshytta . Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten . Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytten Vollasetra . 

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. The trails are not characterized as particularly demanding, but climbing accidents occur and the mountain has in some cases demanded lives. Blant annet har flere omkomet i Trolla-massivet .

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiturer rundt i området. Det står ca. 1500 hytter rundt i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal,  Resdalen i Meldal og på  Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Innerdalen er et av de fineste områdene i Midt-Norge for alpin klatring. Innerdalstårnet og Skarfjell har mange klatreruter. Alle rutene er over mange taulengder og høyt til fjells - they assume experience and training. Renndalskammen har både lange og kortere ruter, og er litt mer tilgjengelig. Ryggtraversene fra Tårnfjellet til Tåga , i Trolla-massivet , og Skarfjell til Trolla er også populære men omfattende turer som krever erfaring. Alle klatring i Innerdalen er på egen sikring. Mer informasjon er tilgjengelig i Klatrefører for Innerdalen (Norsk Tindeklub).

Fiske

Jeg både Ångardsvatnet og Dalsvatnet fisker du ørret av god kvalitet. Muligheten til å ta vare på fisker er tilstede. I mindre vann som Halsbekktjernene , TovatnaNavnløsvatnet , Sprinkeltjern og Bunnvatnet , and Gravbekktjern , there is also nice trout of high quality. Du fisker best med oter og stangfiske. Vi selger kart i resepsjonen.

Du kan leie båt med motor, garn og redningsvester, kano og årer. Se henne  for priser og kontaktinformasjon. Fiskekort kan kjøpes online på Inatur.no og hos Lønset Grunneierlag  og Storli Utmarkslag. Fiskekort for sistnevnte selges også i ei kasse ved parkeringsplassen ved Storli.

Flora

Storlidalen er en frodig dal. Tovatna har en årsnedbør på ca. 2000 mm. Foruten dyrket mark og kulturbeite domineres dalen av myrområder. Bjørkeskogen dominerer, sammen med merkplantene turt, kvann, rød jonsokblom og kvitsoleie. Ellers finnes flere arter av bregner, liljer, orkidéer, lyngarter og vannplanter. Blant soleiene står hvitveis i særstilling, og det kan nesten betraktes som Storlidalens nasjonalblomst.

Treslag som er naturlig å finne i dalen er vanlig bjørk, pine, selje, osp, gråor, rogn og hegg. Gran finnes ikke naturlig, men fra ca 1910 ble det plantet litt norsk gran. 

Skoggrensa går på ca 900 meter over havet; rett over bjørkeskogen vokser dvergbjørk, musøre (verdens minste tre / forvedede plante), ulike vierarter og bregner, blant annet fjellburkne. Typiske blomstrende planter man kan finne er reinrose, issole og rødsildre.

 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.
 Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

fugleliv

Ta en tur til Storlidalen med kikkert! På en to timers behagelig rusletur i mai 2017 fra Bortistu Gjestegard, opp til Lonaplassen og tilbake ble det registrert 37 forskjellige fuglearter; blåstrupe, heipiplerke, linerle, småspove, grønnstilk, rødstilk, heilo, vipe, gjøk, vendehals, gråsisik, svarthvit fluesnapper, munk, ravn, kråke, skjære, rype, gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, krikkand, fiskemåke, tårnfalk, kjøttmeis, granmeis, løvsanger, bjørkefink, bokfink, bergirisk, stær, grønnsisik, strandsnipe, trane, gulerle, sivspurv og jernspurv.

Fugle-kikking er en super hobby – den kan utøves over alt, kombineres med annet friluftsliv og trenger ikke koste så mye; alt du trenger er en kikkert og en fuglebok, eventuelt som app på smart-telefonen din; NatureGuides Ltd sin Birds of Northern Europe er anbefalt  – den er også på norsk, med plansjer, bilder, kart, beskrivelse og lyd for de aller fleste arter som forekommer i Norge.

Landskapsvernområdet Trollheimen

i 1987 ble Trollheimen landskapsvernområde opprettet, med et areal på 1165 km2. Området har større variasjon i naturtyper enn noen annet fredet naturområde her til lands. Variasjonen skapes først og fremst av de grønne dalene som skjærer seg inn mellom høge fjell. Dalene er frodige og grønne, og flere steder er det seterdrift. Hensikten med landskapsvernområde er å ivareta et særegent og vakkert fjellområde, med skog, seterdaler og et rikt dyre- og planteliv. Målinger gjennom 20 år med forskning viser at området er ett av de reneste i Europa.

Bortistu - en  fjellgard innerst i Storlidalen, i Oppdal kommune

I 2016 overtok 4. generasjon av slekten Storli drift og eierskap av Bortistu. Linda Mai og Rune og de fire ungene forvalter nå gården videre. Barna blir hentet med skolebuss, og går på skole både på Lønset og i Oppdal.

Fordi garden er liten, har det alltid vært drevet ulike attåtnæringer, som jakt og turisme. På 1880-tallet kom de første gjestene til gards, og Bortistu ble kvarter da Trondheim Turistforening ble stiftet. De anla da rutenettet i Trollheimen, og Kristoffer Haugen fra Bortistu var med og vardet stiene. Han var en av landets siste profesjonelle jegere og tilbragte mye tid i fjellet, og hadde en god tilleggsinntekt på jakt og fangst.

Gjestebok fra 1800-tallet.

Dagens Bortistu er en levende fjellgard med kulturvern, gårdsdrift uten dyr, samt turisme. Restaurering av bygningene har foregått hele 1900 tallet, og Bortistu fremstår nå som en ærverdig "gjestegard" for våre tilreisende. Her finner du inspirasjon og hvile, samt rom for ettertanke.

Bortistu ligger midt i Storligrenda. Grenda består av seks garder:

  • Negard
  • Utistu
  • Bortistu
  • Gjelhaugen
  • Ekra
  • Ustigard

Sauedrift og turisme ble kombinert fram til 2000. Siden da ble det en ren reiselivsbedrift. Fjøset er bygd om til selskapslokale og kursom i to etasjer, og med påbygd resepsjon. Antikvariske hensyn er prioritert. 

  • Gammelstoggo: Bygd i 1648. Utvidet med ett påbygg i 1846 og ett påbygg til i 1920. Påbygd vinkel i 1956. Full restaurering i 1990. Inneholder 10 soverom, 4 stuer, 2 kjøkken og kjellere for produksjon av gardsmat.
  • Bestemorstoggo: Bygd i 1948. Påbygd og restaurert i 1978 og 2016. Privat bolig.
  • Tussebu: Restaurert kårstuggu i 1967 og 2016. Privat bolig.
  • Fjøset: Bygd ferdig i 1938. Restaurert til kurs- og selskapslokale i 2005, rommer 110 gjester i 1.etg. og 50 gjester i kjeller.
  • Stabburet: Bygd i 1848. Restaurert til historisk fotoutstilling i 1999.
  • Snøbilgarasjen: Restaurert til utstilling av gamle hesteredskaper m.m. i 2002.
  • Kvannflatløa: Bygd i 1811.Gardens høyløe oppført i tømmer, oppi lia, restaurert i 1993. Nyttes som rasteplass på Storli kulturminnesti, som starter på tunet i Bortistu.

Andre bygninger som er i bruk:

  • Oppstoggo: Utleiehytte i gammel oppdalsstil, bygd i 1995. 
  • Eldhusstoggo: Utleiehytte, bygd i 1998.
  • Nystoggo: Utleiehytte, bygd i 2006. Kurslokale for 5-15 personer.
  • Smia: Bygd ca. 1750. Gardssmie som ble brukt til å lage både lamper, rekkverk, verktøy, hestesko og mye annet. Smia står inntakt. 
  • Bassto: Et tørkehus for korn til maltølbrygging før i tiden. Den ble bygd i ca. 1850. Den brukes nå til tørking, røking og modning av lammelår, lammeknoker og fjellørret.
  • Kvenn-hus: ble tidligere benyttet som kalvhus, staurhus. Nå benyttes den som lekestue til glede for yngre gjester og ungene som bor på gården.
  • Staur-hus: Det er to stykker, et har fått nytt tak, og et er flyttet tilbake til tunet fra utmarka og ombygd. Det andre ligger nedenfor Fjøset og garasjen.

Rundt om i husene finnes det ei historisk utstilling og fotogaller (med tekster), som viser hverdag og fest på garden gjennom generasjoner. Alle gjenstandene som står utstilt er alle fra garden, som har vært i slektens eie siden 1903.