Bortistu Gjestegård ligger i Oppdal kommune i naturskjønne omgivelser innerst i Storlidalen og i hjertet av Trollheimen.

Bortistu - en  fjellgard innerst i Storlidalen, i Oppdal kommune

I 2016 overtok 4. generasjon av slekten Storli drift og eierskap av Bortistu. Linda Mai og Rune og de fire ungene forvalter nå gården videre. Barna blir hentet med skolebuss, og går på skole både på Midtbygda skole og Oppdal ungdomsskole.

Fordi Bortistu er liten gard, har det alltid vært drevet med attåtnæringer, som jakt og turisme, snekkeringsarbeid ute og nå til dags, konsulentvirksomhet innenfor IT via hjemmekontor. På 1880-tallet kom de første gjestene til gards, og Bortistu ble kvarter da Trondheim Turistforening ble stiftet. De anla da rutenettet i Trollheimen, og Kristoffer Haugen fra Bortistu var med og vardet stiene. Han var en av landets siste profesjonelle jegere og tilbragte mye tid i fjellet, og hadde en god tilleggsinntekt på jakt og fangst. I Bortistu har vi trykket hans jaktdagbok, med notater fra flere tiår med jakt. Lettlest og fin bok bilder. Spør etter den når du kommer.

Bortistu tilbyr gjennom deltakelse i Storli sameie jaktkort for småvilt. Les mer om jakt i Storlidalen.

Gjestebok fra 1800-tallet.

Dagens Bortistu er en levende fjellgard med kulturvern, gårdsdrift uten dyr, samt turisme. Restaurering av bygningene har foregått hele 1900 tallet, og Bortistu fremstår nå som en ærverdig "gjestegard" for våre tilreisende. Her finner du inspirasjon og hvile, en god atmosfære, samt rom for ettertanke.

Bortistu ligger midt i Storligrenda. Grenda består av seks garder:

  • Negard

  • Utistu

  • Bortistu

  • Gjelhaugen

  • Ekra

  • Ustigard

Sauedrift og turisme ble kombinert fram til 2000. Siden da ble det en ren reiselivsbedrift. Fjøset er bygd om til selskapslokale og kursom i to etasjer, og med påbygd resepsjon. Antikvariske hensyn er prioritert. 

  • Gammelstoggo: Bygd i 1648. Utvidet med ett påbygg i 1846 og ett påbygg til i 1920. Påbygd vinkel i 1956. Full restaurering i 1990. Inneholder 10 soverom, 4 stuer, 2 kjøkken og kjellere for produksjon av gardsmat.

  • Bestemorstoggo (privat bolig): Bygd i 1948. Påbygd og restaurert i 1978 og 2016.

  • Tussebu (privat bolig): Restaurert kårstuggu i 1967 og 2016.

  • Fjøset: Bygd ferdig i 1938. Restaurert til kurs- og selskapslokale i 2005, rommer 110 gjester i 1.etg. og 50 gjester i kjeller.

  • Buret: Bygd i 1848. Restaurert til historisk fotoutstilling i 1999.

  • Snøbilgarasjen: Restaurert til utstilling av gamle hesteredskaper m.m. i 2002.

  • Kvannflatløa: Bygd i 1811.Gardens høyløe oppført i tømmer, oppi lia, restaurert i 1993. Nyttes som rasteplass på Storli kulturminnesti, som starter på tunet i Bortistu.

Andre bygninger som er i bruk:

  • Oppstoggo: Utleiehytte i gammel oppdalsstil, bygd i 1995.

  • Eldhusstoggo: Utleiehytte, bygd i 1998.

  • Nystoggo: Utleiehytte, bygd i 2006. Kurslokale for 5-15 personer.

  • Smia: Bygd ca. 1750. Gardssmie som ble brukt til å lage både lamper, rekkverk, verktøy, hestesko og mye annet. Smia står inntakt.

  • Bassto: Et tørke/røykhus for korn til maltølbrygging før i tiden. Den ble bygd i ca. 1850. Den brukes nå til tørking, røking og modning av lammelår, lammeknoker og fjellørret.

  • Kvenn-hus: ble tidligere benyttet som kalvhus, staurhus. Nå benyttes den som lekestue til glede for yngre gjester og ungene som bor på gården.

  • Staur-hus: Det er to stykker, et har fått nytt tak, og et er flyttet tilbake til tunet fra utmarka og ombygd. Det andre ligger nedenfor Fjøset og garasjen.

Rundt om i husene finnes det ei historisk utstilling og fotogaller (med tekster), som viser hverdag og fest på garden gjennom generasjoner. Alle gjenstandene som står utstilt er alle fra garden, som har vært i slektens eie siden 1903. 

 

Storlidalsheftet

Dette historiske informasjonsheftet ble laget for å ivareta både skriftlig og muntlig overlevering av kunnskap om historie, natur, kultur og tradisjoner med tilknytning til ytre del av Storlidalen, i Oppdal kommune. Klikk på heftet og les.