Folkene som gjør garden til det den har blitt og hva den skal bli.

En av de første historiene Linda Mai fortalte meg om bygningene på Bortistu (og dem er det mange av – ca 15 små og store), var hvordan Fjøskjelleren ble til. Den stod ferdig i 1936, og det var hennes oldefar og bestefar som bygde den. Før byggingen kunne starte måtte de samle stein til grunnmur, og når det ikke fantes gravemaskiner og lastebiler måtte en ty til håndmakt, hest og kjerre. Men den viktigste faktoren var kanskje tid og tålmodighet. For de brukte hele 9 år (!) på å samle stein i en radius på 3 km fra garden, før de begynte å bygge. Trøste meg – for et pågangsmot, for en arbeidslyst! Det måtte ha vært både enkelt og vanskelig på samme tid; fjøs skal vi ha, og stein må til. Da er det bare å sette i gang. 

Det må ligge i genene, tror jeg – det å bygge stein for stein. Og det verken begynte eller sluttet med fjøsbyggingen. Bortistuingene har alltid hatt det i blodet. Det sier litt om hvor kreativ, sta og utholdende en må være for å bo på et sted som Bortistu. Det handler om å se mulighetene i det umulige. Det handler om å gå i gang og gjøre gråstein om til gull.

 Med 15 hus på gården er det alltid noe som må vedlikeholdes, eller pusses opp (det skal vi se mer på senere). Bra at det da er flere generasjoner som er i sving, både høyt og lavt! Foto; Linda Mai

Med 15 hus på gården er det alltid noe som må vedlikeholdes, eller pusses opp (det skal vi se mer på senere). Bra at det da er flere generasjoner som er i sving, både høyt og lavt! Foto; Linda Mai

Jeg ser det også igjen i den yngste generasjonen på garden. Eldstegutten går nå i 10. klasse og jeg har enda ikke sett han sitte i ro. En dag jeg var der ble han vennlig spurt av bestefar, eller Beste som de kaller han, barnebarna – Linda Mai sin far - om å hjelpe til med å skifte eksosanlegg på traktoren. Han spratt opp med middagen i hånden og fór på dør. Lett å be, sa du?

Senere på kvelden ser jeg han tynne ut lauvskogen og samle kvist. 16-åringen har verdens beste mentor og lærer. Vi skulle alle hatt en klok og tålmodig guide og veiviser, både i arbeidslivet og i livet ellers. Og jeg er overbevist om at Beste har det minst like kjekt som gromguten – og jeg håper at Linda Mai og jeg har noen bittesmå prosent av en flik av et slikt forhold. Det går begge veier – vi lærer av hverandre, hele tiden. Og jeg kjenner litt på at jeg savner mine besteforeldre, og sender en varm tanke til de for alt de har lært meg.

 Det går med noen lass med ved i løpet av vinteren. Bestefar Leif og barnebarnet Leif Daniel stabler ved. Foto; Linda Mai

Det går med noen lass med ved i løpet av vinteren. Bestefar Leif og barnebarnet Leif Daniel stabler ved. Foto; Linda Mai

Noe av det første jeg og Linda Mai gjorde i fjor sommer var å bli kjent med gjestene som var der. Kjent med dem i den forstand at vi prøvde å forstå hvorfor de kom til Bortistu. Forsto vi litt av det, kunne vi muligens forstå hvorfor ikke folk kom hit også. Hadde de vært der før? Syntes de det var vanskelig å komme seg dit? Var det for langt? Den første helgen jeg var der var det en 50-års dag som ble feiret. Nysgjerrig som jeg er, frittet jeg ut jubilanten. Neida, han var definitivt ikke fra nabolaget – likevel var han på Bortistu for andre gang. Javel, tenkte jeg, var vel sikkert en naturfantast som elsket fjellene – derfor han hadde vært der før. Men neida, han hadde vært der tidligere – hold dere fast; med Opel-klubben! Så da han skulle feire rund dag med gjester fra mange land, syntes han at Bortistu var et passende sted. Og om det var!

Ja, det stemmer – en kan bli bergtatt når en minst venter det, og kommer gjerne tilbake – det har vi i hvert fall funnet ut. Har du vært her?

Hilsen Anne

 Her er det pyntet til bryllup i Fjøskjelleren, eller møkkakjelleren som den også heter.  Fine 3 - 5 retters middager nytes mellom tunge steinvegger, som møysommelig har blitt lagt på plass for hånd. Det har vært en stor vekst i bryllupsarrangement det siste året. Både sommer- og vinterbryllup er populært, og gir både brudeparet og gjestene en uforglemmelig og romantisk bryllupsfeiring. Foto; Linda Mai

Her er det pyntet til bryllup i Fjøskjelleren, eller møkkakjelleren som den også heter.  Fine 3 - 5 retters middager nytes mellom tunge steinvegger, som møysommelig har blitt lagt på plass for hånd. Det har vært en stor vekst i bryllupsarrangement det siste året. Både sommer- og vinterbryllup er populært, og gir både brudeparet og gjestene en uforglemmelig og romantisk bryllupsfeiring. Foto; Linda Mai

 Utsikt over Trollheimen fra fjøskjelleren. Foto; privat

Utsikt over Trollheimen fra fjøskjelleren. Foto; privat

 Garden har et eget lite museum - Linda Mai sin mor, Inger Marie, har tatt vare på det meste. Her står vogga som generasjoner har ligget i. Foto; privat

Garden har et eget lite museum - Linda Mai sin mor, Inger Marie, har tatt vare på det meste. Her står vogga som generasjoner har ligget i. Foto; privat

Anne Morkemo